Godt Nytt År

Hei, Arne!
Ja, la oss håpe at folk i flere land kan få sin frihet, og at det ikke bare blir en ny gruppe som blir undertrykte. Det er det som er den store faren. De som har vært regimetro til de forrige makthaverne, kan gå en tøff tid i møte. Ja, jorden er sannelig et problematisk sted å bo.

Da rakettene gikk opp i går kveld, kunne jeg konstatere at jeg overlevde enda et år. - Noe jeg forøvrig har til vane å gjøre. Men jeg vil dele med dere det mest dramatiske jeg opplevde i 2011. I sommer jobbet jeg på Dovre/ Dovrefjell. Samtidig var det flom her i Gudbrandsdalen. Fredag før pinse (den 10. juni) ble det så vått at vi måtte ta fri. På lokalradioen hørte jeg at Otta sentrum sto under vann, og jeg bestemte meg for å ta en tur dit for å se på forholdene. Da jeg kom ned til Sjoa og E6, viste det seg at E6 var stengt noen km sør for Otta, og trafikken ble derfor ledet over på den såkalte "baksideveien" mellom Sjoa og Otta. Altså bygdaveien som går på andre siden av Gudbrandsdalslågen i forhold til E6. Midtveis mellom Sjoa og Otta kommer det ned en bekk fra fjellsiden som heter "Mæhlums-åa". Denne bekken hadde nå blitt til en stor elv, som tok med seg trær, stein og ellers alt som sto i veien for den. I det samme jeg kom frem til bekken, tok flomvannet broen. Jeg hadde ikke sjanse til å stoppe, så resultatet ble at jeg totalvraket bilen. Kollisjonsputene ble utløst, og puta fra rattet fikk jeg midt i fleisen så jeg trodde nesen ble knekt. Det var den ikke, men det var som et slag fra en knyttneve. Lærdom: Et uhell kan skje når en minst venter det. Noen stor gledelig overraskelse - som å vinne noen millioner, ble det ikke. - Ikke i år heller. Og jeg har en gryende mistanke om at det f. eks. kan skyldes at jeg ikke kjøpte en eneste lottokupong i 2011.

I går hørte jeg at FM-sendingene på radioen skal erstattes med DAB om noen år. Da er jeg redd det blir samme leksa om igjen, med dårlige forhold for oss i "ødemarka". Da internett kom, gikk det lenge før det ble et alternativ til vanlig tlf.-kontakt her. Noen ganger kom jeg inn på nettet, andre ganger ikke. I 2007 ble jeg anbefalt å kjøpe mobilt bredbånd. Noe jeg gjorde. En dings som så ut som en pin-up-is ble innkjøpt. Denne dingsen var riktignok noe bedre egnet til å komme på nettet med enn den samme isen, men ikke mye bedre. En gang på '90 tallet (eller var det '80-tallet) ble TV 2 lansert. I mange år deretter ble det skrytt av at vi nå hadde to landsdekkende TV-kanaler. Mange små bygder var uten TV 2-dekning, og bygda her var en av dem. Så kom digitalt bakkenett. "Du trenger bare en dekoder mellom antennen og TV-en", ble det sagt i månedsvis før vidunderet kom. Jeg kjøpte dekoder, et drøss av antenner, signalforsterker osv, uten å få inn noe som helst. Grunnen var at den analoge senderen ikke ble digitalisert, men bare nedlagt. Så var jeg uten TV et halvt års tid, til jeg kjøpte parabol. Og etter å ha ryddet i skogen på oversiden av huset, ble det endelig signal. At programmene ikke faller i min smak, er en annen skål. Alt utstyret til digitalt bakkenett var bortkastet penger, men det står nå her. Ja, slik er det å holde til " - Der ingen skulle tru at nokon kunne bu".

Men jeg husker godt første gangen jeg så fjernsyn. Det var i 1966. Vi reiste til Otta - fra skolen her, for å få svømmeundervisning en gang i uka. Etter svømmeundervisninga var det en times tid før bussen skulle gå tilbake til Heidal. Vi hadde hørt at det var kommet fjernsyn på Samvirkelagskaféen, og skyndet oss dit. Det var midt under herrestafetten i Ski-VM i Oslo, og det var så mye folk på kaféen at vi sto som sild i en maurtue. Vi måtte gå for å rekke bussen like etter at Gjermund og Mäntyranta hadde startet, men den største opplevelsen den dagen, var å se de grå bildene som blafret over skjermen.

I det siste har det vært mye snakk om været - eller ikke være. Jeg har aldri hørt vinden så sterk her som natt til 2. juledag, men akkurat her klarte husene seg. Da jeg reiste på jobb 2.dag, måtte jeg rydde unna litt fra veien. Men ellers gikk det fint i bygda her. På vestlandet ble de hardt utsatt for disse enorme kreftene. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Været har ikke vært skikkelig her siden Kristian Trægde styrte med det. Det var gutt som visste hvordan været skulle være.

Til slutt vil jeg gjenta det jeg skrev som overskrift: Godt Nytt År til alle.

Vennlig hilsen fra Trygve