Denne uken var det en stor begivenhet i Kristiansand
Det er kanskje ikke så mange som vet hva denne gamle skuta representerer. Det er den siste skuta som har seilt for Norge i to verdenskriger. Nå er den restaurert , 100 år etter at den ble bygget Nå blir den museum. Katrine Høvding sto for dåpsseremonien og Kong Harald var til stede og kastet glans over begivenheten. Men de aller viktigste gjestene var de 240 krigsseilerne som endelig kan se resultatet av mange års dugnadsarbeid og kamp med bevilgende myndigheter.
Som de sikkert er blitt vant til, har staten glemt krigsseilernes innsats under krigen. Glemt at Norge kunne avslutte krigen med mange penger på bok, takket være at den norske flåten seilte inn store summer mens landet var okkupert av tyskerne. Glemt at hver tiende norske sjømann omkom i konvoiene. Glemt at de som kom helskinnet hjem ofte fikk senskader som gjorde dem til krigsinvalide resten av livet, inkludert min far. Denne glemselen har medført at det har vært svært vanskelig å få fullfinansiert dette store restaureringsarbeidet. Nå er det meste av arbeidet avsluttet, bortsett fra at de ikke har hatt råd til maskin. Kanskje den kommer en dag den og? Mange ildsjeler har nesten gitt sine liv i kampen for at denne fantastiske dagen en gang skulle komme.
Vi må ikke glemme denne delen av norsk krigshistorie. Derfor er det så viktig at vi får et slikt museum. Når de gamle, flotte krigsseilerne som var til stede ved dåpsseremonien er borte, er det ikke flere igjen som kan fortelle om denne epoken. Da blir historien overlatt til historikere som er født etter krigen. Det blir ikke helt det samme.
Jeg skulle gjerne ha sett min far og mange av hans krigsseilervenner hadde fått oppleve denne dagen.
God helg!
