De som så intervjuet Trude hadde med Sebastian Tjørstad fikk en leksjon i hvordan livet kan leves positivt på tross av et handikap de færreste kan forestille seg. Han manglet armer og bein, men der stoppet også hans mangler. Sebastian hadde en livsglede og pågangsmot de færreste av oss er i nærheten av. Han var overbevist om at det var en mening i at han var født på denne måten. Han var også glad for det, for det hadde gjort ham til den han var, på godt og vondt. Han hadde drevet idrett fra han var liten og verken han eller hans foreldre hadde bremset ham i ønsket om å være en aktiv person verken på skolen eller i idretten.

Naturlig nok må han ha hjelpere rundt seg som bistår ham i en del praktiske ting, men ellers så han ingen begrensninger i sitt liv. I tillegg var han stand-up komiker. Ikke nok med at han var full av livsglede, men han så det også som en oppgave å glede andre med å få dem til å le. Nå må ingen tro at ikke Sebastian også har sine tunge stunder, da vill han jo ikke ha vært et menneske.

Men jeg er overbevist om at han har skaffet seg så mye livsvisdom at han takler de tunge stundene også. Men, inntrykket av ham var at hans motto var livsglede. Noe å tenke på for oss som har det så godt, men ikke alltid ser det klart nok.